Det her va ett fantastisk eventyr, å en utruli opplevelse. Det her va drømmen min, å alle dokker som va me gjore det enda bedre enn æ hadde forestilt mæ. Æ har møtt masse nydelige menneska, alle forskjellig å enda va d ikke en krangel på turn.
Dokker har alle gitt mæ minna som æ ikke ville ha bytta mot nokka i verden. Håpe alle hadde en like fin tur som æ hadde. Æ ser fram t den dagen æ sjøl har motorsykkel lappen og kan kjøre route 66 på nytt, på egen sykkel(ikke ont ment pappa, har hatt d digg lamme dæ). Håpe Trond, Frode og Lasse enda e like frisk å rask da(å at han frode enda e like go på høyere å venstre). Så dem kan vise vei. Opplegge demmes va jo ingenting anna en perfekt. Men æ sir som Trond sin amerikanske kompis:
We don’t say good bye. We say so longe.
Route 66 blir aldri glemt!
Se dagbok